Hellas er fortsatt blant verdens beste reisemål for seiling, og 2025 er intet unntak. Med mer enn 6 000 øyer og holmer – hvorav rundt 227 er bebodde – byr landet på milevis med kystlinje, krystallklart vann og en spennende blanding av historie og kultur på hvert stopp. I tillegg har prisene på charter og havneavgifter holdt seg forholdsvis stabile de siste årene, noe som gjør Hellas til et fristende alternativ til dyrere seildestinasjoner. I nabolandene (ja, vi peker på Kroatia :) ) har kostnadene økt, mens fortøyningsavgiftene i Hellas fortsatt er overkommelige. Denne kombinasjonen av verdi og fantastiske forhold har gjort Hellas enda mer populært blant seilentusiaster. Fra det rolige og frodige Joniske hav i vest til de vindfulle øyene i Egeerhavet i øst, finnes det områder som passer for både nybegynnere og erfarne seilere.
Sesongbaserte seilforhold i Hellas
La oss starte med været – for ingenting påvirker seilferien mer enn det. Sommerens seilforhold i Hellas varierer fra region til region og det er mye på grunn av den velkjente Meltemi-vinden i Egeerhavet. Her er en oversikt over hva du kan forvente i de ulike delene av sesongen:
Juni – Tidlig sommer
I juni bader Hellas i varmt og behagelig vær, uten den ekstreme heten som kommer senere på sommeren. Dagtemperaturene ligger vanligvis mellom høye 20- og lave 30-tall (°C), og sjøen begynner å bli varm. Vindforholdene er milde: I det joniske hav (vestkysten) får du lette nordvestlige ettermiddagsvinder kjent som Maestro eller Maestral, som gjerne kommer i gang rundt midt på dagen og løyer ved solnedgang. I Egeerhavet (øst) begynner Meltemi-vinden å gjøre seg gjeldende, særlig mot slutten av måneden, men den er som regel svakere enn i høysesongen. Juni byr vanligvis på svært lite regn, og sikten til sjøs er utmerket. Alt i alt er dette en nydelig måned for seiling – med lange, lyse dager og relativt lite turister.
Juli-august (høysommer)
Høysommeren bringer med seg hete, solfylte dager med temperaturer som ofte ligger mellom 30 og 35 °C – og tidvis enda høyere – samt de kraftigste vindene i løpet av året. I Kykladene og Dodekanesene (sentral- og sørøstlige Egeerhavet) er det Meltemi som dominerer – en tørr, nordlig vind som ofte blåser 15-25 knop og av og til over 30 knop på ettermiddagene. Den gir svalende avlastning på varme dager og byr på spennende seilas for erfarne mannskaper, men kan skape urolig sjø og føre til endringer i reiseruten dersom den vedvarer over flere dager. Meltemien er mest stabil og kraftig i juli og august.
I motsetning til dette er det roligere i det joniske hav og Saroniabukten – disse områdene er i stor grad skjermet fra Meltemi. Her er vindene lettere og nordvestlige (styrke 2-5 Beaufort) de fleste dager, og havet er gjerne rolig. Vinden følger et forutsigbart døgnmønster med rolige morgener og moderate ettermiddager. Regn er så å si fraværende midt på sommeren, og himmelen er som regel skyfri. Merk at dette er den travleste perioden, så populære havner kan bli fulle – det lønner seg å komme tidlig til ankringsplassene.
September-oktober (sen sesong)
Tidlig høst er en flott tid å seile i Hellas. September føles fortsatt som sommer – med varme temperaturer (25–30 °C tidlig i måneden, som gradvis avtar senere) og sjøtemperaturer rundt 24 °C. Det viktigste er at de sterke Meltemi-vindene begynner å avta mot slutten av august og inn i september, noe som gjør seilingen i Egeerhavet mer avslappet. Du vil fortsatt oppleve moderate briser, ofte fra nord, men som regel mildere og mer forutsigbare. I oktober har Meltemien som regel gitt seg helt (den forsvinner vanligvis helt mot slutten av september), og vinden kan enkelte dager komme fra sør eller vest, med svak til moderat styrke (styrke 2-4). Været i oktober er mildt og behagelig, med dagtemperaturer mellom 20 og 25 °C, og kjøligere kvelder – en lett jakke anbefales. Det er fortsatt mange soltimer, selv om slutten av oktober kan by på noen regnbyger eller enkelte tordenbyger ettersom sesongen går mot høst. Havet holder seg fortsatt varmt nok til å bade i, med temperaturer rundt 21-23 °C i oktober. Mange seilere setter pris på september og oktober for den ideelle kombinasjonen av behagelige forhold og færre folk – dette er skuldersesongens beste tid, hvor du får det beste av både sommer og høst. Husk å følge med på værvarslene i tilfelle høststormer, og vær oppmerksom på at dagslyset blir merkbart kortere utover høsten.

Regionale forskjeller i seilforhold
Kort oppsummert tilbyr de joniske øyene (Korfu, Lefkada, Kefalonia med flere) milde vinder og godt skjermede farvann gjennom hele sommeren, noe som gjør dem perfekte for de som ønsker en avslappet seilferie. De egeiske øyene (Kykladene, Dodekanesene) har sterkere vinder; Kykladene i juli–august passer best for mer erfarne mannskaper på grunn av Meltemiens styrke. Saroniabukten (i nærheten av Athen) og den argoliske bukt er forholdsvis skjermet, med svakere vinder (ideelt for enkel seiling eller familieturer), selv om de noen ganger midt på sommeren også kan merke noe av Meltemiens bris. Mot slutten av sesongen roer vindforholdene seg i nesten alle områder, noe som gjør det mulig å utforske steder som Kykladene under roligere forhold når Meltemien avtar. Husk alltid å sjekke en pålitelig sjøværmelding (for eksempel fra Hellas’ nasjonale meteorologiske tjeneste eller apper som PredictWind eller Windy) under turen, særlig i Egeerhavet, for å tilpasse planene etter eventuelle dager med sterk vind.
Hellas er kanskje ett land, men når det gjelder seilforhold, er det nærmest en hel øygruppe av mikroklimaer – det som gjelder ett sted kan være helt annerledes bare noen øyer unna.
Marina- og fortøyningspriser i Hellas i 2025
En av de positive overraskelsene for mange seilere er at prisene for marina og fortøyning i Hellas er ganske rimelige, særlig sammenlignet med populære seilreisemål som Kroatia eller Italia. Dette gjelder fortsatt i 2025 – Hellas gir veldig god verdi på havneavgifter, noe som bidrar til landets økende popularitet. Her skal vi gi en oversikt over vanlige kostnader i høysesongen (juni–oktober) med noen eksempler, før vi kort sammenligner med Kroatia for å tydeliggjøre forskjellene.

Generelt prisnivå: I Hellas ligger prisen for en natt i marina eller ved bykai for en 12 meter (~40 fot) monohull vanligvis mellom €20 og €60 i snitt, avhengig av beliggenhet og fasiliteter. Mange mindre øyhavner har priser på 20-30 € eller er til og med gratis for besøkende yachter, særlig hvis det dreier seg om enkle kommunale kaier med få tjenester. Selv de større, fullservice marinaene tar som regel godt under €100 per natt for en 12 meter båt i høysesongen. Til sammenligning kan en tilsvarende 12 meter yacht i Kroatia betale mellom €80 og €150 per natt i marina i høysesongen, og ofte enda mer i de mest ettertraktede marinaene. Moderne fasiliteter og høy etterspørsel har presset prisene opp i Kroatia, mens Hellas har holdt prisene relativt lave for å stimulere nautisk turisme.
La oss se på noen spesifikke eksempler på marina-priser i høysesongen 2024/2025 (for en 12 m / 40 fot monohull):
- Athen-Alimos marina: Omtrent €30-35 per natt for en 12 meter båt om sommeren. (Alimos, også kalt Kalamaki, er en av de største marinaene i Hellas, men siden den drives av kommunen, er avgiftene svært rimelige). Selv om det er en stor base for charter med full service (vann, strøm, sikkerhet), er prisene nesten utrolig lave – rundt €34 for en 13 meter yacht. Dette er bare en liten brøkdel av hva man betaler i marinaer i større byer andre steder i Middelhavet.

- Korfu-Gouviam: Omtrent €100 per natt for en 12-13 meter båt i høysesongen. Gouvia er en privat marina med mange fasiliteter (restauranter, svømmebasseng, drivstoffkai med mer), og for en 45 fot båt ligger prisen i høysesongen på cirka €100 (lavere i skuldersesongen). Når man sammenligner med en tilsvarende marina i Split, Kroatia, hvor prisen kan være €130-170 per natt, blir forskjellen tydelig.

- Dodekanesene-Rhodes marina: Omtrent €55-60 per natt for en båt på 12 meter (Rhodes hovedmarina er moderne og har gode priser). Det er verdt å legge merke til at noen greske marinaer ikke endrer prisene mellom lav- og høysesong – Rhodes marina, for eksempel, oppgir samme pris gjennom hele året for en bestemt størrelse.

- Preveza (Joniakysten): Cirka €60-70 for en 12 meter båt i høysesongen ved marinaen. Preveza er et vanlig stopp for charterbåter i Jonia og et sted for opphal på land; marinaavgiftene her er moderate. Kommunale kaier i Preveza sentrum (eller ved nærliggende Lefkada bykai) kan koste så lite som €10-15 per natt, noe som viser at hvis du ikke trenger avanserte fasiliteter, kan Hellas være veldig rimelig.

- Santorini: Santorini har ikke en fullverdig marina for yachter; de fleste charterbåter overnatter ikke der på grunn av mangel på gode skjulesteder og de høye kostnadene for de få tilgjengelige fortøyningsplassene. Hvis du får en privat fortøyningsplass i Santorinis kaldera, må du regne med en høy pris (ofte over €80). Dette er likevel et unntak – de fleste øyene i Egeerhavet har enten en billig bykai eller du kan ankre gratis utenfor.

- Små havner på øyer (enten i Egeerhavet eller Det joniske hav): Vanligvis fra €0 til €20. For eksempel har seilere nylig rapportert å betale kun €15 i Paros (for vann og strøm ved bykaia) eller €0 på steder som Pedi Bay på Symi (hvis man ankrer og fester til klipper). På Hydra kostet det rundt €20 for en natt med akterenden mot kaia (selv om Hydras lille havn fylles raskt, og det er vanlig å ligge side om side). I havna i Kos byhavn ligger prisen på cirka €30. Dette er omtrentlige beløp, men hovedpoenget er at mange steder er svært rimelige. Ofte, hvis en havn mangler vann/strøm eller formell drift, kan det hende de ikke tar betalt i det hele tatt – lokalbefolkningen setter bare pris på at du besøker tavernaene deres.

I tillegg påløper det vanligvis et ekstra gebyr for katamaraner (ofte rundt +50 % av monohull-prisen) på grunn av deres bredde – likevel kan en 40 fots katamaran i Hellas ofte betale mellom €50-€80 flere steder (mot lett €150 i Kroatia).
Hvorfor er kostnadene i Hellas lavere?
Delvis fordi mange fasiliteter er eldre eller kommunalt drevet, og Hellas har tradisjonelt sett på seiling som en del av hverdagslivet, ikke bare som luksuriøs turisme. Det er en forståelse av at besøkende båter gir inntekter til lokale butikker og restauranter, derfor holdes prisene bevisst lave. I Kroatia, derimot, er mange marinaer nyere private virksomheter (som ACI-kjeden) med store investeringer som må tjenes inn, noe som fører til høyere gebyrer. Denne forskjellen merkes godt på seilernes økonomi. For eksempel koster en 13 m yacht i Split sin ACI Marina i høysesong rundt €172 per natt, mens samme yacht i Athen (Alimos) eller Rhodos kan koste mellom €34-€60 per natt – en stor forskjell. Selv en mellomklassemarina som Gouvia (Korfu), med rundt €100, er betydelig rimeligere enn for eksempel Marina Dubrovnik som tar over €130 for samme størrelse.
Ankring/fortøyningsfelt: En annen kostnadsfaktor er at i enkelte land kan det være dyrt å bruke en fortøyningsbøye i en bukt (for eksempel kan nasjonalparkbøyer i Kroatia koste €40-€50 per natt). I Hellas er det gratis å ankre, og fortøyningsbøyer er sjeldne bortsett fra noen få steder. Ofte, hvis en taverna legger ut fortøyningsbøyer, er de gratis dersom du spiser på restauranten (eller en liten avgift på cirka €10). Dermed kan du tilbringe flere netter på anker helt uten kostnad, med enkelte netter i marina for å fylle vann og lade batterier – en økonomisk løsning mange har glede av.
For å oppsummere er Hellas stabile og rimelige priser på fortøyning en stor del av attraksjonen. Du kan seile i to uker og bruke veldig lite på havneavgifter, særlig hvis du foretrekker å ankre eller ligge ved bykaier. Med Hellas sine priser i 2025 som forblir stabile, er det lett å forstå hvorfor mange seilere velger de greske øyer framfor dyrere destinasjoner i Adriaterhavet eller det vestlige Middelhavet.
Regler for seiling og ankringsbestemmelser i Hellas
Før du setter kursen ut på sjøen, er det viktig å ha oversikt over Hellas gjeldende regler for seiling og anbefalte rutiner for fortøyning og ankring. Den positive nyheten er at Hellas de siste årene har forenklet mange av formalitetene, noe som gjør det ganske greit for charterbrukere og besøkende seilere. Under er en oppsummering av sentrale regler og tips per 2025:
Charterdokumentasjon og lovpålagte krav
Dersom du charter en yacht via et selskap (som Boataround sine samarbeidspartnere), vil det meste av nødvendig papirarbeid bli ordnet for deg. Bareboat-chartere i Hellas må som regel ha minst én sertifisert skipper (med ICC eller tilsvarende sertifikat) og en medskipper eller besetningsmedlem som kan signere en egenerklæring om kompetanse. Charterfirmaet sikrer at mannskapslisten og båtens dokumentasjon er i orden. Alle fritidsbåter som ferdes i greske farvann må ha tillatelse til cruising – for gresk-registrerte eller EU-båter gjelder DEKPA (Cruising Log), mens ikke-EU-båter bruker Transit Log. Disse papirene hentes hos havnemyndighetene (Port Police) og må oppbevares om bord. Siden 2019 har Hellas også innført en cruising-skatt (kjent som TEPAI eller TPP) for alle båter. Skatten er lav for charterbrukere (ofte inkludert i charterprisen), men for private båteiere ligger den på cirka €200–€400 per år for båter under 12 meter (større båter betaler mer per meter). Hvis du bringer med egen yacht, må denne skatten betales månedlig eller årlig via nettsystemet her eller hos havnemyndighetene – eksempelvis betaler en 10–12 meters båt €33 per måned eller €400 per år. Den gode nyheten er at mange tidligere byråkratiske krav er blitt redusert: Du trenger ikke lenger å søke havnemyndighetene om tillatelse hver gang du ankommer eller forlater en havn, eller få transitloggen stemplet ved hver havn. Nå har man vanligvis kontakt med havnemyndighetene bare ved første innseiling, for betaling av avgifter/skatt, eller ved hendelser og nødstilfeller. Husk alltid å ha båtregistrering, forsikringsdokumenter (inkludert den greske lovpålagte ansvarsforsikringen), mannskapsliste og pass lett tilgjengelig for kontroll. Til daglig vil charterseilere erfare at formalitetene er minimale – du kan fritt ferdes mellom greske havner uten gjentatte inn- og utsjekkinger.
Den gode nyheten? Hvis du booker gjennom Boataround, tar de fleste av disse formalitetene våre charterpartnere seg av. Det betyr at du kan planlegge ruten din og nyte turen — ikke på å navigere i gresk byråkrati.
Rutiner for fortøyning (Middelhavsfortøyning)
I de fleste greske havner og småbåthavner vil du som regel fortøye akter mot kaia (med fortøyning) ved bykaier eller marina-pir. Dette innebærer at du slipper ankeret en eller to båtlengder unna kaia, og deretter rygger inn, mens du fester akterlinene til kaia. I motsetning til enkelte andre land er «lazy lines» (forhåndslagde fortøyningsliner) sjeldne på offentlige kaier i Hellas, så ankeret er nødvendig for å holde baugen på plass. Enkel med-fortøyningsetikette gjelder: sett ankeret godt (minst 3:1 til 5:1 slakhet, avhengig av tilgjengelig plass), og vær oppmerksom på nabo-båters ankerliner for å unngå sammenfiltring. Dybdene i havnen er ofte mellom 3 og 5 meter nær kaia, og bunnen består ofte av en blanding av sand og tang, så la ankeret feste seg i sandflekker dersom mulig. Lokale grekere og andre seilere er vanligvis vennlige og vil gjerne hjelpe eller gi råd hvis de ser at du ikke er kjent med havnen.

Tips: Sørg for å ha fendrene ute og en lang akterline klar på begge sider når du nærmer deg; i travle havner kan det hende du blir bedt om å «raft» (fortøye side om side) ved en annen båt, selv om dette er mer vanlig i høysesongens overfylte situasjoner – så vær forberedt :). I mindre bukter uten brygger er det vanlig å ankre i viken og sende en lang line i land til en stein eller et tre for å holde posisjonen (dette forhindrer at båten svinger og gjør at flere båter får plass i en trivelig ankringsplass). Ha en sterk 30-50 meters line klar til denne «langline»-fortøyningsmetoden hvis det trengs.

Ankringsregler og beskyttede områder
I Hellas har du stor frihet når det gjelder hvor du kan ankre – det er vanligvis tillatt å legge seg til i de fleste bukter og viker, så lenge du holder god avstand fra badeområder og ikke blokkerer havneinnløp eller fergelinjer. Hovedregelen er å ankre på en hensynsfull måte: unngå å ødelegge sjøgressenger av typen Posidonia (prøv å slippe ankeret på sandbunn), og følg alltid lokal skilting som viser eventuelle begrensninger.

Selv om Hellas ennå ikke har like strenge forbud mot ankring på Posidonia som for eksempel Kroatia eller Frankrike, er Posidonia oceanica en beskyttet art i henhold til EU-lovgivning og greske regler, så miljøvennlig ankring oppmuntres. I enkelte marine verneområder har man faktisk installert bøyer for å unngå skade fra ankre – for eksempel rundt øya Gyaros i Kykladene (et marint Natura 2000-reservat), finnes det miljøbøyer som tilreisende båter er pålagt å bruke i stedet for å ankre, for å beskytte havbunnen.

Følg med på sjøkart og seilguider for slike områder – det finnes ikke mange, men de er betydningsfulle. Hellas har flere nasjonale marineparker og beskyttede Natura 2000-soner med miljøvernstatus i ulike regioner. Blant de mest kjente er Den nasjonale sjøparken ved Alonissos og de nordlige Sporadene (hvor den utrydningstruede munkeselen holder til), Den nasjonale marineparken i Zakynthos (som beskytter hekkestrendene til havskilpadder i Laganas-bukten), samt enkelte områder i Kykladene (inkludert Gyaros og nærliggende øyer).
I disse områdene gjelder egne bestemmelser. For eksempel er kjerneområdet ved øya Piperi i Alonissos/Sporadene-parken helt stengt for ferdsel (ingen adgang innenfor 3 nautiske mil), og overnatting tillates kun i noen spesifikke bukter (som Planitis-bukten og Agios Petros på øya Kyra Panagia) for å beskytte både naturen og sikkerheten. I Zakynthos’ verneområde for skilpadder er ankring forbudt i grunne soner der de legger egg, og det er innført fartsgrenser for å unngå skade på dyrelivet. Se alltid etter skilt eller informasjonstavler når du seiler inn i et beskyttet område – det vil ofte være bøyer eller varsler med regler (som f.eks. forbud mot ankring, fiske, dykking, eller krav om dagbesøk). Kystvakten og verneparkens ansatte inspiserer disse områdene jevnlig, og overtredelser kan føre til bøter, så det er både lurt og riktig å følge reglene – og samtidig bidrar du til å beskytte Hellas sin vakre natur.
Utenom verneområdene er ankring vanligvis tillatt uten restriksjoner. Bare sørg for å ikke slippe anker i områder med sjøkabler (markert på kartene), eller foran fergekaier der det er stor trafikk.
Et annet viktig poeng: gratis ankring kontra betalte bøyer – i noen travle bukter (spesielt i Ioniske øyer og Sporadene) finnes det bøyer lagt ut av tavernaer eller lokale aktører. Disse kan koste noe (eller det forventes at du spiser på restauranten). Er du usikker, spør lokale, eller bruk en seilguide-app som Navily eller Navionics for oppdatert info. Men generelt er det gratis å ankre i Hellas, noe som gir en mer avslappet og rimelig seilopplevelse – i motsetning til enkelte naboland hvor du må betale for bøyer eller ha særskilt tillatelse for å ankre.

Havneavgifter og havnemyndigheter
Selv om ankring er gratis de fleste steder, kan det kreves en avgift hvis du legger til kai eller bruker marinafasiliteter. Hellas er kjent for sine lave (ofte symboliske) havneavgifter. Mange små kommunale brygger krever bare et lite beløp per natt – ofte rundt €10-20, og av og til ingenting. Avgiften kreves som regel inn av havnemyndighetene eller en representant som kommer på kvelden eller morgenen og utsteder kvittering. Det er smart å ha litt kontanter (euro) tilgjengelig for dette. De større private marinaene (som i Athen, Lefkas eller Gouvia på Korfu) har høyere priser (se neste avsnitt), og der betaler man vanligvis direkte til marinaens kontor. Utover den nattlige avgiften for fortøyning, er det få andre kostnader – det er ingen daglige lisensavgifter eller særskilte skatter, bortsett fra TEPAI som nevnt tidligere. Dersom du seiler med et ikke-europeisk flagg (utenfor EU), må du huske å sjekke inn og ut av Hellas ved offisielt godkjente innreisesteder, og være klar over at båten kan være underlagt begrenset oppholdstid innen EU (Schengen-regler og midlertidig import gjelder). Men for vanlige charterseilere som flyr til Hellas og overtar en gresk-flagget båt, er prosedyrene enkle. Husk å ha gyldig sertifikat (som sjekkes ved innsjekking), og følg vanlige sjøveisregler (som å bruke ankerlys om natten, og unngå militære områder – disse er tydelig merket på sjøkartene).
Kort oppsummert gir Hellas et veldig gunstig og brukervennlig miljø. Litt grunnleggende kunnskap og respekt for regelverket holder deg trygt innenfor rammene. Med sitt avslappede regelverk, hjelpsomme myndigheter og mange trygge havner, er Hellas ideelt for både erfarne og mellomnivå seilere som vil utvikle seg videre.
Beste ankringssteder og bukter i Hellas
Starter fra Lefkada
For de joniske øyene anbefaler vår lokale samarbeidspartner, Sightsea Yachting, følgende ankringssteder som er verdt et besøk:
- Meganisi – En sjarmerende øy like øst for Lefkada, kjent for sitt krystallklare vann og rolige viker. Landsbyene Vathi og Spartochori på den nordlige delen av Meganisi har godt beskyttede havner med flere gjesteplasser for seilbåter, samt koselige tavernaer langs vannkanten.
Fortøyningsavgift: Vanligvis mellom €10-€20 per natt, avhengig av båtens størrelse og hvilken havn du bruker (prisene er lave grunnet begrensede fasiliteter).
- Kalamos – En rolig og mindre turistpreget øy sørøst for Lefkada, som oser av ekte gresk atmosfære. Hovedhavnen i landsbyen Kalamos er liten og kan bli full i høysesongen, men ankommende båter blir ofte møtt av George – en vennlig tavernaeier som også fungerer som uoffisiell havnesjef. Han hjelper deg med å legge til og organiserer gjerne "rafting" (side-til-side fortøyning) når det er trangt. Til gjengjeld spiser de fleste mannskapene middag på hans taverna (en kjent Kalamos-skikk!).
Fortøyningsavgift: Det er som regel ingen offisiell avgift her – plass ved kai er gratis så lenge du besøker tavernaen (vann og strøm er begrenset eller ikke tilgjengelig ved kaien).
- Ithaka (Ithaki) – Berømt som hjemstedet til Odyssevs byr Ithaka på vakre bukter og landsbyer som egner seg godt for ankring. Vathi, øyas hovedstad, er en stor, naturlig havn som nesten er skjult fra sjøen og gir god beskyttelse samt tilgang på fasiliteter. På nordøstkysten finner du Kioni, som ofte beskrives som en av de mest sjarmerende landsbyene i de joniske øyene, med tre gamle vindmøller som vokter den hesteskoformede bukta, omgitt av fargerike hus og hyggelige tavernaer ved vannkanten.
Fortøyningsavgift: Omtrent €15-€25 per natt ved kommunale kaier (varierer med sesong og om man benytter vann og strøm). Både Vathi og Kioni har kaier drevet av kommunen, og gebyrene er lave – ofte bare noen få euro, med tillegg for strøm og vann.
- Kefalonia (Fiscardo) – Den nordlige havnen Fiscardo på øya Kefalonia er et populært og stilfullt stopp for seilere. Fiscardo var en av få byer som slapp unna ødeleggelsene under jordskjelvet i 1953, og har derfor bevart sine pastellfargede bygninger fra venetiansk tid. Langs havnen finner du elegante butikker og førsteklasses tavernaer, og det er ikke uvanlig å se luksusyachter ligge fortøyd side om side med lokale fiskebåter.
Fortøyningsavgift: Rundt €20-€30 per natt. I Fiscardo er det vanligvis gratis å legge til med hekken inn mot kaien, men i høysesong kan det hende man blir bedt om et mindre gebyr eller tips, særlig hvis man bruker vann eller strøm (som tilbys via polletter). Velger man private fortøyningsbøyer, kan prisene være høyere – men totalt sett er kostnaden fortsatt rimelig med tanke på fasiliteter og den livlige atmosfæren.
Start fra Athen / Alimos
Fra Athen (Alimos Marina) i Saroniske bukten anbefaler Athenian Yachts og skipper Panos Zervas disse flotte ankringsplassene:
- Klima-bukta (Aegina) – På sørkysten av øya Aegina ligger Klima, en stille bukt kjent for sin fantastiske strand og krystallklare vann. Det er et populært lunsjstopp for charterseilaser som drar fra Athen, og gir mulighet for en avkjølende dukkert og snorkling. Om sommeren er en enkel strandkafé åpen, men det finnes verken havn eller infrastruktur her – du ankrer fritt i sanden.
Fortøyningskostnader: Ingen (gratis å ankre). Slipp ankeret i bukten (sanden gir godt feste) og nyt den rolige og naturlige settingen.
- Ancient Epidaurus (Den sunkne byen) – Langs vestkysten av Argoliske bukten, nær Epidavros, kan du ankre opp ved en strand for å utforske Den sunkne byen i Epidaurus – et unikt arkeologisk område under vann. De nedsenkede ruinene ligger kun to meter under overflaten, rett utenfor kysten, og er et fantastisk sted for snorkling og grunt dykk. Når du svømmer over området, ser du gamle murfundamenter og til og med store amforaer på havbunnen – en opplevelse du sent vil glemme, med fargerike fisker som svømmer mellom levningene. (Denne «sunkne byen» var opprinnelig en liten romersk villa-bosetning fra 100-tallet, som ble tilfeldig oppdaget på 1970-tallet.) På land ligger landsbyen Ancient Epidavros like ved, og det kjente amfiteateret i Epidaurus er en kort biltur unna dersom du har tid.
Fortøyning: Slipp anker i bukten utenfor badeområdet – det er ingen avgifter her. Bruk jolla for å komme nærmere snorklestedet eller stranden. (Tips: Bukten er godt beskyttet i stille vær, men unngå å overnatte dersom det er meldt sterk nordavind.)
- Poros – Poros er en livlig øylandsby adskilt fra Peloponnes av et smalt sund, noe som gir hovedhavnen svært god beskyttelse. Seilbåter kan ligge med akter til kai langs byens brygge eller ved fastlagte moringer; vann og strøm er tilgjengelig gjennom den kommunale havnemyndigheten. Selve byen har en koselig atmosfære om kvelden, med en vakker strandpromenade og et klokketårn på høyden over byen
Fortøyningskostnader: Vanligvis mellom €40-€50 per natt dersom du bruker vann og strøm (du betaler ved å kjøpe et forhåndsbetalt kort for disse tjenestene). Grunngebyret uten bruk av fasiliteter er betydelig lavere, ofte under €10 for en vanlig 40-fots båt – noe som gjør Poros populær. Beregn rundt €50 kun dersom du har en større yacht og bruker full service. Kom tidlig i høysesongen, siden Poros er et yndet helgemål for folk fra Athen og bryggen fylles raskt opp.
- Spetses – En elegant øy dekket av furuskog med rik sjøfartshistorie, Spetses ligger lenger sør (mot Argoliske bukten) og er vel verdt seilturen fra Athen. Hovedhavnen (Dapia/Nye havn og Gamle havn samlet) er veldig liten, og etterspørselen er stor. Spetses sin gamle havn ligger i en dyp, naturlig beskyttet bukt, men har begrenset kaiplass – faktisk kan det være nærmest umulig i helgene å finne plass i juli–august på grunn av besøkende yachter og lokale utfluktsbåter. Planlegger du å stoppe her, er det best å komme tidlig på ettermiddagen (før kl. 14) på en ukedag. Selv da kan det hende du må ankre opp utenfor og ta jolla inn. Spetses’ sjarm ligger i å spasere langs den bilfrie strandpromenaden (kun hestetrukne vogner og motorsykler) og nyte den sofistikerte, men avslappede atmosfæren.
Fortøyningsavgift: Omtrent €40-€50 per natt (inkludert vann og strøm om det er tilgjengelig). I praksis, hvis du får plass ved kaia, er overnattingsavgiften rundt €20–€30 (for eksempel ca. €25 for en mellomstor yacht), og vann kan skaffes ved drivstoffkai eller havnekontoret. Det finnes ingen landstrømstilkoblinger i gamlehavnen i Spetses, så planlegg deretter. Mange seilere velger å ankre i den vide bukten Zogeria eller andre viker, og besøker Spetses by med jolla hvis havnen er full.
- Hydra – En av Saroniske bukts perler, Hydra har en fantastisk halvmåneformet havneby med steinhus som klatrer oppover åssidene. Men havnen på Hydra er veldig liten og beryktet for å være overfylt i høysesongen – yachter står ofte tett i tett, til og med tre i bredden, med sammenfiltrede ankere. Sterk ferge- og taxibåttrafikk skaper også bølger og støy. Om sommeren anbefales det faktisk å ikke ligge ved kaia i Hydra over natten på grunn av kaoset og risikoen for skader (for eksempel kan en sen ankommende ferge eller fiskebåt rikke i fortøyningene dine). Mange skipper velger derfor å ankre utenfor havnen i Mandraki-bukta eller andre nærliggende viker, og bruke jolla eller taxibåt for å komme i land. På denne måten kan du likevel nyte Hydras bilfrie by (kjent for sine esler og livlige kunstmiljø) uten stress.
Fortøyningsavgift: Hvis du får plass ved Hydras kai, er avgiften lav (under €15), men det finnes ingen tjenester (ingen vann eller strøm). Ankring utenfor er gratis – bare sørg for at ankeret sitter godt og hold deg unna fergerutene.
Tips: Kom til Hydra tidlig på dagen hvis du vil ha mulighet til å legge til kai; allerede ved lunsjtider er den lille havnen som regel full.
- Aegina (Moni-øya og Perdika) – På vei tilbake mot Athen byr Aegina på flere flotte stopp enn bare hovedmarinaen. Perdika er en sjarmerende fiskelandsby sørvest på Aegina, med en liten havn – et koselig sted å tilbringe kvelden, med tavernaer som ligger på en liten odde med utsikt over havet. Like utenfor kysten ligger Moni-øya (også kalt Monastiri, siden den eies av et kloster) – en ubebodd øy som er vernet som naturreservat. Moni er et ypperlig sted å ankre opp på dagtid: du kan legge deg til på nordsiden i krystallklart vann og svømme i land til stranden. På øya kan du møte halvtamme dådyr eller påfugler som vandrer fritt under furutrærne! Det finnes ingen bygninger her, kun en enkel strandkafé som er åpen i høysesongen.
Fortøyningsavgifter: Ingen ved Moni (her ankrer man bare). I Perdika koster det kun noen få euro å ligge ved den lille kaien (om avgiften kreves inn), eller du kan «betale» ved å spise på en av havnefrontens tavernaer. Begge alternativene gir en rolig avslutning på seilturen i Saroniske bukten – med ekte gresk stemning.
Planlegg ditt greske seileventyr – Smarte idéer til ruter
Lurer du på hvor du skal sette kursen? Under finner du sju velprøvde rutealternativer fra Boataround-bloggen, oppsummert i én eller to setninger slik at du enkelt kan finne stemningen som passer din besetning. Klikk deg videre for detaljerte dagsprogram, lokale tips og havneinfo.
-
7-dagers seilas fra Athen (den saroniske bukten) – Start og avslutt i Alimos Marina, besøk Aegina for pistasjnøtter, Hydra for postkortvakre havner og Poros for enkel fortøyning og lune viker. Perfekt for førstegangsseilere i Hellas.
-
6-dagers tur til Mykonos og sentrale Kykladene – Kombiner Mykonos’ natteliv med rolige ankringsplasser på ubebodde Rinia, sandstrender på Naxos og sjarmerende landsbyer på Paros – et flott møte med Kykladene uten å bli slått ut av Meltemien.
-
Rolig seiling i den magiske sør-ioniske regionen – Blikkstille vann, korte etapper og grønne bukter rundt Lefkada, Ithaka og Kefalonia – perfekt for barnefamilier eller de som vil trene på akterfortøyning i ro og mak.
-
Avslappet vestlige Egeer'n /saronisk rundtur (7 dager) – Seil til Angistri, gamle Epidavros, fredelige Poros og badebukter ved Aegina; lite vind fra Meltemi, mye tid til taverna-liv.
-
6 dager rundt Kos (høydepunkter fra Dodekanesene) – Fra middelalderbyen Kos til vulkanske Nisyros og pastellfargede Symi, med snorklestopp på små øyer – kultur og klart vann i skjønn forening.
-
Sporadene på 7 dager – Skiathos’ uteliv, furuskoger og lune bukter på Skopelos, og munkeselens rike i Alonissos’ marinepark – et grønnere og frodigere hjørne av Egeerhavet.
-
Avslappende 7-dagers tur rundt smaragdgrønne Korfu (nord-Ioniske hav) – Veneziske havnebyer, blå grotter og oliventrær ved ankringsplassene rundt Korfu, Paxos og Antipaxos – lett seiling med spektakulære badestopp.
Kombiner en av disse rutene med prisoversikten og ankringstipsene over, så har du en sømløs og budsjettvennlig seilferie klar. Kαλά ταξίδια – god tur og medvind!
Lagoon 440 | Strawberry
Jeanneau Sun Odyssey 469 | Lemon
Afaia 485 | Afaia